Visum og reisen

heihei igjen!

Nå er det en stund siden, og nå begynner ting virkelig å gå fort. Holder på med visum-søknaden min, som er maange ark som skal fylles ut. Det er selv visumsøknaden, skjema for foreldres godkjennelse x2, fødselsattest, vandelsattest, dokumentasjon av navneendring for meg og foreldrene mine, bilder av alle sine pass, ekstra passbilder som skal på visumsøknaden, og flere jeg ikke husker. Det som er stress er at noen av disse må oversettes til spansk av godkjent oversetter, som er dyrt og tar tid... Også må jeg får tre stempler fra tingretten, og et fra fylkeshuset(husker ikke heelt hvor jeg skulle ha det fra, men tror det er riktig.) Nå venter jeg på eksamenskarakteren så jeg får sendt inn vitnamålet til Aspect, og har fått godkjent søknaden min om stipend fra lånekassen. Jeg får ca 53 000 i stipend!!#lykke

Utenom det har jeg fått kjempegod kontakt med vertssøsteren min, Macarena, og jeg tror helt ærlig at jeg ikke kunne fått en bedre familie! Det er mange fra byen jeg skal bo i som har lagt meg til på facebook, så koser meg med masse bilder, hihi :) Og herregud, nå fikk jeg akkurat vite at de planglegger en helt tur med skolen bare pga bursdagen min!!!!

Hvis jeg ikke tar helt feil, så blir dette huset mitt!

Jeg må innrømme at jeg har veldig blanede følser ovenfor det å dra. Jeg kommer til å savne lille Norge, vennene mine, familien min, og alt som er trygt, godt, og kjent. Jeg kjenner jeg gruer meg utrolig til det å ikke klare å uttrykke meg som jeg vil. Det kommer til å bli utrolig vanskelig å sette seg inn i språket, selv om jeg har hatt fire år spansk på skolen...
Men så er det jo det alt dette handler om. Det å skaffe seg nye venner, våge å prøve nye ting, lære ett nytt språk, og ikke mist få et innblikk i en annen kultur. Så selv om jeg har blanede følelser, har jeg ikke angret på avgjørelsen min om å drå på utveksling et eneste sekund.

besos

VERTSFAMILIEE!

OmgOmgOmg, trodde jeg skulle dø når jeg fikk telefonen fra Aspect! Endte med at jeg satt å grein gledestårer når jeg hadde lagt på #flau. Alt har blitt så mye mer virkelig, så utrolig fort. Nå er det bare 50 dager til jeg drar. Tenk det, om 50 dager sitter jeg på flyet på vei til mitt nye liv, min nye familie, og utrolige opplevelser.

Kan jo fortelle litt om dem da!
Det er en familie på to voksne og tre barn. Faren heter Andres og moren Ana Maria. Yngste barnet er 16(blir 17) og heter Macarena, og vi skal dele rom. Så er det Andrea som er født i 88, og Oscar født i 97 (EDIT, født 87). Andrea og Oscar studerer, men de er hjemme i helgene ifølge Macarena. Jeg fant alle utenom moren på facebook, og har fått snakkes masse med Macarena, og litt med Oscar. De er helt vanvittig hyggelige! :D

De bor i Villa Ascasubi, som er en liiiten by (1800 innbyggere) en og en halv time unna Cordoba. De har 5 hunder, en katt, flere fugler og mange hester. Familien er helt perfekt for meg, elsker dyr og har både hester og katter selv! Det er en elv som renner rett ved, så da blir det bading der også!

Vis større kart

Hestene de har!

Jeg skal gå på en skole i byen som heter EPEM N 37. De har skoleuniform som er hvit skjorte med slips, og grått skjørt med strømper som går til midten av leggene. Deilig å slippe å tenke på å komme første skoledag med helt uvanlige klær!!!

Under er bildet av inngangen.

Nå kommer snart den videobloggen, sorry at det tar tid, men har hatt alt for mye å gjøre i det siste.

Besos