Visum og reisen

heihei igjen!

Nå er det en stund siden, og nå begynner ting virkelig å gå fort. Holder på med visum-søknaden min, som er maange ark som skal fylles ut. Det er selv visumsøknaden, skjema for foreldres godkjennelse x2, fødselsattest, vandelsattest, dokumentasjon av navneendring for meg og foreldrene mine, bilder av alle sine pass, ekstra passbilder som skal på visumsøknaden, og flere jeg ikke husker. Det som er stress er at noen av disse må oversettes til spansk av godkjent oversetter, som er dyrt og tar tid... Også må jeg får tre stempler fra tingretten, og et fra fylkeshuset(husker ikke heelt hvor jeg skulle ha det fra, men tror det er riktig.) Nå venter jeg på eksamenskarakteren så jeg får sendt inn vitnamålet til Aspect, og har fått godkjent søknaden min om stipend fra lånekassen. Jeg får ca 53 000 i stipend!!#lykke

Utenom det har jeg fått kjempegod kontakt med vertssøsteren min, Macarena, og jeg tror helt ærlig at jeg ikke kunne fått en bedre familie! Det er mange fra byen jeg skal bo i som har lagt meg til på facebook, så koser meg med masse bilder, hihi :) Og herregud, nå fikk jeg akkurat vite at de planglegger en helt tur med skolen bare pga bursdagen min!!!!

Hvis jeg ikke tar helt feil, så blir dette huset mitt!

Jeg må innrømme at jeg har veldig blanede følser ovenfor det å dra. Jeg kommer til å savne lille Norge, vennene mine, familien min, og alt som er trygt, godt, og kjent. Jeg kjenner jeg gruer meg utrolig til det å ikke klare å uttrykke meg som jeg vil. Det kommer til å bli utrolig vanskelig å sette seg inn i språket, selv om jeg har hatt fire år spansk på skolen...
Men så er det jo det alt dette handler om. Det å skaffe seg nye venner, våge å prøve nye ting, lære ett nytt språk, og ikke mist få et innblikk i en annen kultur. Så selv om jeg har blanede følelser, har jeg ikke angret på avgjørelsen min om å drå på utveksling et eneste sekund.

besos