3 måneder!!!!!!!!!!!

Dette blir et langt (men forhåpentligvis ikke kjedelig)innlegg med småting og vaner jeg har lagt merke til. Litt om livet, argentinere generelt, og noen tanker om følelser om hvordan det har vært å være borte i hele 3 mnd allerede! Det er da 3 mnd siden jeg dro, men mangler fortsatt en uke før jeg har vært hos familien i 3mnd da.

Som Aspact ville sagt, jeg har fått symptomer på kultursjokk. Jeg sover myyye, og er konstant sliten. I tillegg har knærne mine bestemt seg for å gjøre vondt konstant... Det er så kjipt overfor familien, spesielt Macarena som må vekke meg mange ganger og ikke får gjort ting hun skal gjøre. Jeg bare håper det går over snart, for utenom det så har jeg det jo helt fantastisk her nede!!!! :D

Vel, jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si om følelsene mine. Jeg føler meg hjemme og komfortabel, og har absolutt lagt til meg Argentiske vaner. Ting som før var ufattelig rart er nå helt normalt, og jeg snakker, spøker og ler hele tiden. Altså spansken går veldig bra.

Så jeg vet jeg nevnte i et av de første innleggene at jeg hadde lagt på meg litt og skulle begynne å trene. Vel, treningen skjedde aldri, og jeg har nå gått opp 8 kg siden jeg kom hit. ÅTTE KILO, FYFÆÆN!!!! Jeg kødder ikke når jeg sier at klærne mine begynner å bli små, og i forigårs REVNET den ene buska mi. Ikke se for dere at jeg er kjempefeit eller noe,buksa var gammel og slitt og revnet bare litt, eller det er ihvertfall det jeg sier til meg selv. FML, heheheheheheh.

Det er både palmer og kaktuser, og en blanding av begge her. Det er like vanlig å ha appelsintrær her som det er vanlig med eppletrær i Norge.

Om vinteren er det veldig tørt, og man får en ørkenfeeling av hvordan det ser ut. På feks barnas dag vannet de bakken for at det ikke skulle blåse opp så mye sand. Søppelbøttene er også veldig annerledes.

Her legger de søppelposene i en slags kurv.

Noe jeg syntes er veldig rart er at det ikke er lov å jobbe hvis man er under 18 år her. Eneste unntaket er at det er lov å jobbe i familieeide bedrifter, butikker osv.

Har også lært dem litt norsk som jeg skrev i et tidligere innlegg. Veldig morsomt når de går rundt å sier mannehore, hore, mikropikk og masse rare ting (unnskyld språket mor(mor)!!) Har jo selvfølgelig lært dem enkle setninger som : ’’hvordan går det?’’ osv.

Jeg har også heeelt mistet oversikten over hva jeg faktisk har spist her. Men stort sett alt jeg har smak er godt, og jeg har som regel at alt skal prøves uansett hva det er. Dette er noe jeg syntes er veldig viktig, og til dere andre utvekslingsstudenter så anbefaler jeg på det sterkeste å prøve absolutt alt. Hvis du ikke liker det, ikke spis det, og ikke si til familien at du likte det. Ærlighet varer lengst.

Noe jeg alltid har lurt på er om vannet går motsatt vei ned i avløpet. Her går det ihvertfall med klokka, men husker ikke hvilken vei det går i Norge... Noen som er snille og har lyst til å sjekke? :)


Utenom det tenkte jeg å legge ut litt flere bilder fra forskjellige ting :)

Under flere bilder fra Barnas dag

 Mmm, griser med gjørmehull!

 Her dyrker de peanøtter! 

 Jeg og noen i klassen lagde til 6to (likt som 3. vgs) 

 Fra klasseturen til Cordoba.

 Lagde MASSE småkaker og kjeks for å selge.

Her bruker alle epilator, og ingen barberhøvel. Og siden de generelt har mørkere hår enn oss, så vokser mer eller mindre alle jentene overleppa. Fordelen deres er at alle har så langt og tykt hår! Og da snakker vi til korsryggen og rumpa.

De er veldig stolte av alt. Spesielt landet, og jeg blir hele tiden spurt om jeg liker alt fra landet,til byen, til skolen, til menneskene, og vel, alt.

Argentinere er veldig sosiale og samler seg for en hver anledning, eller ingen anledning i det hele tatt. Det er helt vanlig med vanvittig store familier, og med store familier mener jeg at jeg allerede sikkert har blitt introdusert til over 50 mennesker som på en eller annen måte er i familie med familien min.

Alder har meget lite å si. Med det mener jeg at det ikke er uvanlig for en 15 åring å være venn med en på over 30,og det er heller ikke uvanlig at en på 13 er i et forhold med en på over 20, gjærne 25.

Alt som er halvrent er rent nok. Man kan fint legge mat på gulvet for så å spise den etterpå. Samme gaffel/skje/kniv brukes til å forberede, lage, smake til, servere, og spise maten, og gjærne av forskjellige personer. Det er sjeldent hendene vaskes, og enda sjeldnere med såpe.

Priser varierer ekstremt fra plass til plass, og noe fra årstid til årstid pga turisme.

Hver eneste by har en Plaza. En Plaza er en slags liten minipark midt i sentrum som folk bruker til å samles, ofte for å drikke nasjonaldrikken Mate.

Det er mye fattigdom, en en del folk med fysiske feil (både medfødte og påførte). Feks at de ikke kan gå bra, og det er mange med syreskader på tennene.

Apropos tenner så bruker utrolig mange,i alle aldere, regulering.

Det er helt vanlig med en liten butikk på bakrommet/siderommet i huset.

Det er ikke er spørmål om en familie har hunder, kun hvor mange de har.

De elsker fotball, og hvilket lag du støtter kan bety sosial godkjennelse, eller motsatt.

Argentinere er utrolig sjalu. De bruker ikke sminke, eller voks. De elsker klær i selvlysene farger (fluorfarger?)

Bilbelte brukes kun hvis man må. Altså hvis de drar til andre byer via store veier som politiet pleier å sjekke. Ingen bruker hjelm, aldri, og det gjelder ved mopeder, motorsykler, sykling, hesteridning, og alt annet som man egentlig bruker hjelm ved.

Også er det tv-reklamene da, som er ganske mer direkte for å si det sånn. Her er noen eksempler: Matlaging-program er på og de bruker en spesifikk buljong. Da stoppet bildet på buljongen og det ble sagt masse om hvor bra den er, og at den er så mye bedre enn de andre, at det er den eneste for dem, og selvfølgelig at den kunne kjøpes i butikken NÅ. Et annet var da vi så på et synge-program, og hver gang før pause tok programlederen fram en Colaflaske, drakk av den, og mer eller mindre så det samme som buljongreklamen.

Det var egentlig det jeg kom på,kommer garantert mer senere! ;) Imorgen drar jeg og klassen på klassetur til Villa del Dique, gleder meg!!!! <3

Besos! 

Jeg har endelig vært på min første fotballkamp! På torsdag spilte byen min mot en annen by, og det var skikkelig stemning. Folk jublet og heiet, og bilhornet ble aktivt brukt. Det endte med at vi vant, woho! 

Bortsett fra det så har verdens beste mamma bursdag i dag. Gratulerer så mye med dagen mamma!<3 Kjenner jeg gjerne skulle feiret den med henne, men får heller spise ekstra mye kake med henne når jeg kommer hjem.

På flyplassen dagen jeg dro...

I går var det hele 3 mnd siden jeg ankom Argentina! Og om 2 dager er det 3mnd siden jeg kom til min nye familie. Kommer et spesielt innlegg da ;)

Besos

Roll with the flow

Beklager, har ikke tatt noen bilder...

Jeg skriver bare om helgene, rett og slett fordi jeg ikke gjør noe annet enn skole, husarbeid og er med familien på ukedagene… så ja, fredag. På kvelden dro jeg, Vsøs, Aquiles, Fiona, Jorge og en annen til en liten restaurant i byen. Der spiste vi pizza og koste oss, etter det kjøpte vi is på isbaren, og deretter var det film her i huset. 

Lørdag var jeg hos kjæresten helt fra tre på dagen til 4 på natta. Der samlet vi oss, og vi var mange, og spilte kort, så film, spiste asado, pratet og tullet, og hadde det utrolig morsomt. 

I dag (søndag) er det morsdag, som er veldig viktig her. Det kjøpes små gaver til mødrene og de nære som er mødre, det arrangeres en stor middag for alle mødrene i hele byen, og alle samles og feirer dagen. Flink som jeg er så forsov jeg meg… Da jeg våknet kl 1 var huset helt tomt, og jeg hadde ingen aning hvor de var. Jeg viste at de garantert var sure fordi jeg forsov meg, og det skjønner jeg jo godt på en dag så viktig som denne. Vel, jeg turte ikke å sende meld og spørre hvor de var, så jeg satt meg på pc’n og oppdaget at min kjære mor var på. Pang sier hjertet mitt, og tårene kommer. Så satt vel og snakket med henne og pappa på skype i nesten to timer, og gråt vel også mesteparten av tiden. Det er noe av det deiligste jeg har gjort på lenge! Endelig fikk jeg ut følelser jeg ikke viste jeg hadde en gang. Jeg hadde vel ikke innsett at jeg faktisk savnet dem så mye, og det vår så utrolig deilig å få følelsene ut og lettet både hjertet og skuldrene mine. Da vi var ferdig fikk jeg endelig samlet opp motet mitt, og sendte meld til vmor og spurte hvor de var. Deretter dro jeg dit og var sosial med dem. Nå sitter jeg her å skriver. Klokken er halv tolv, det pøsregner, og strømmen har gått som vanlig. Jeg får jo ikke publisert dette før strømmen og internett kommer tilbake igjen, men…

Besos 

Skolen

Bedre sent enn aldri, men her kommer ett innlegg om skolen.

Jeg la ikke merke til det med en gang, men ingen gutter bruker voks. Tror de har det samme som at vi jenter ikke får bruke sminke og neglelakk, og de ikke får bruke voks.
Toalettene på skolen er også veldig rare. Det er ikke lagt opp til å bruke papir eller såpe til å vaske hendene, og det er heller ikke do-ringer(sånn gutter bruker doer). Og ja, det er separate doer, så det er ikke derfor. Hvis man vil bruke papir må man ta det med selv. Personlig prøver jeg å unngå de doene. Guttene og jentene har forresten gym separat.

Dette er timeplanen min...

Fagene jeg har er da psykologi, matte, historie, system, fysikk, økonomi, engelsk, geografi, formasjon, musikk, språk, administrasjon og comercio (som er en form for markedsføring/mat/matte)

Nivået på fagene er litt lavere, og det gis gjerne mye tid på hvert enkelt emne.

Jeg måtte også få en lege til å fylle ut et slags helseskjema for skolen. Det inkluderte å ta blodprøve for å måle blodsukkeret mitt. Og da mener jeg blodprøve, ikke ett lite stikk i fingeren... Jeg hater hater sprøyter, og er vanvittig stolt over at jeg klarte alle vaksinene, men det var like før jeg trodde jeg skulle dø. Har tatt mer sprøyter det siste året enn hele livet mitt til sammen... fml, neida, det er verdt det! Måtte til tannlegen for å sjekke at tennene mine var bra. I tillegg må du vite blodtypen din, noe jeg ikke viste... Måtte også få mamma til å sende vaksinasjons-kortet mitt med alle vaksinene jeg har tatt siden jeg ble født. Alt annet var mer eller mindre standard.

Da det regnet en dag og jeg skulle til å ta på meg regnjakken min for å dra til skolen fortalte Macarena at det ikke var lov å bruke den, fordi den ikke var skolens farger eller en del av skolens uniform.. veldig rart syntes nå jeg. Hvis det regner når skolen slutter må foreldrene komme å hente deg, hvis ikke får du ikke dra.

Fraværordningen er veldig annerledes. Det er samme som oss at du kan få forsentkomming, men hvis du er borte f.eks 1 time så får du 1 falta, er du borte hele dagen så får du også 1 falta. Altså hvis du ikke kan være der 1 time så ''lønner'' det seg å være borte hele dagen.

Det er heller ikke lov til å forlate skolen, f.eks for å hente noe hjemme.

Så til selve klasserommet. Det er dobbeltpulter, altså to som deler pult. Hver dag når vi kommer flytter vi på pultene akkurat sånn vi ønsker det, og det gjør ikke noe for lærerne. Stolene kan ikke justeres på, så hvis vi skriver mye en dag truer nakken min med å drepe meg...

Lærerne kommer alltid 5 min senere enn timen begynner og de elsker å snakke om andre ting en faget. Volumet i klassen er nesten alltid høyt, og lærerne må nesten skrike etter stillhet.

Kantina selger for det meste godteri, småkaker og kjeks. Det finnes heller ingen stoler der, så alle sitter på bakken i grupper.

Besos

Verdens verste blogger.

Ja, det er meg, verdens verste blogger. Så må nesten bare si unnskyld, og skal prøve å bli bedre, men det er ikke alltid det frister like mye å blogge når det skjer så mye men samtidig så lite hele tiden.

Får vel begynne med forrige helg! Det regnet helt fra fredag til onsdag, og iløpet av denne uken har vi hatt godt over 200 mm regn... På fredag dro vi til Fiona og så på film, og bare koste oss egentlig. Lørdag var innedag, rett og slett fordi det regnet så utrolig mye. Endte opp med å dra til Villa 8 på kvelden selv om det pøste ned, men det stoppet ikke oss, hehe. Veien hjem var ikke like morsom da, fordi jeg våknet av at vi sto stille og alle i bussen var i telefonen. Det som skjedde var at vi punkterte, og måtte derfor få noen til å komme å hente oss halvtime unna byen, kl 7 på morgenen. Ble til slutt hentet, og lover dere jeg sov godt den natten, ehe, morgenen...

Søndag dro jeg til kjæresten, og der spilte jeg kort med søstra og jentene. På kvelden dro vi til en slags samling med bål, musikk, godt stemning, og siden det er argentinere så var det selvsagt også alkohol. Var veldig koselig da, og var ikke hjemme før i 4-tiden, men det gikk bra fordi vi ikke hadde skole på mandag.

Resten av uken skjedde det vel ikke så mye. Da fredag kom dro jeg igjen til min kjære og spiste middag med familien. Lørdag begynte vi for ordentlig å forberede til søndagen, som det skulle være ''doma''. doma er det så vidt skrev om i et av de første innleggene. Det er som rodeo, men med hester. Personlig liker jeg det ikke, men hver kultur har sine tradisjoner. Søndag var det da altså doma, og hele dagen gikk til det.

Så kommer det en liten ''fakta-bit''. I hele Argentina er fartshumpene motsatt, altså fartsdumper.

Besos

Motbakker

Nå er det en stund siden... Grunnen er at jeg lovte meg selv å ikke skrive når jeg var trist eller noe var negativt. Og det er da det overskriften antyder. Jeg hadde en av mine lykkeligste dager på søndag morgen, men på kvelden snakket jeg med herlige Vilde, og jeg kjente det første panget av savn i hjertet mitt. Det var ikke noe ille liksom, men var litt nedafor på mandag, igår var ting egentlig helt greit, helt til vsøs veltet tårnet igjen. Jeg føler at uansett hvor hard jeg prøver så klarer jeg ikke gjøre noe riktig. Jeg har jobbet så UTROLIG hardt for gjøre ting riktig, lære språket fort, hjelpe familien, vende med til alle forskjellene som er, og ikke minst de veldig uvante normene og skikkene i huset. Inntil igår har jeg klart å ta all kritikk, alle gangene gangene vsøs hever stemmen for å forklare at jeg ikke kan gjøre ditt og datt, og fortsette dagen i godt humør. Basically det som skjedde var at vsøs skjelte meg ut, og endte ''samtalen'' med ''dette er absolutt ikke som jeg trodde det ville være,'' og gikk. Jeg har aldri i livet følt meg så misslykket før, og det var en ganske mood killer for å si det sånn.. Ting har forsåvidt ordnet seg nå, og jeg prøver hardere enn aldri før å møte forventningene dems. Aspect gjorde en god jobb med å senke forventningene mine, men EduQuality burde kanskje ha gjort det samme for familien...

Besos