Motbakker

Nå er det en stund siden... Grunnen er at jeg lovte meg selv å ikke skrive når jeg var trist eller noe var negativt. Og det er da det overskriften antyder. Jeg hadde en av mine lykkeligste dager på søndag morgen, men på kvelden snakket jeg med herlige Vilde, og jeg kjente det første panget av savn i hjertet mitt. Det var ikke noe ille liksom, men var litt nedafor på mandag, igår var ting egentlig helt greit, helt til vsøs veltet tårnet igjen. Jeg føler at uansett hvor hard jeg prøver så klarer jeg ikke gjøre noe riktig. Jeg har jobbet så UTROLIG hardt for gjøre ting riktig, lære språket fort, hjelpe familien, vende med til alle forskjellene som er, og ikke minst de veldig uvante normene og skikkene i huset. Inntil igår har jeg klart å ta all kritikk, alle gangene gangene vsøs hever stemmen for å forklare at jeg ikke kan gjøre ditt og datt, og fortsette dagen i godt humør. Basically det som skjedde var at vsøs skjelte meg ut, og endte ''samtalen'' med ''dette er absolutt ikke som jeg trodde det ville være,'' og gikk. Jeg har aldri i livet følt meg så misslykket før, og det var en ganske mood killer for å si det sånn.. Ting har forsåvidt ordnet seg nå, og jeg prøver hardere enn aldri før å møte forventningene dems. Aspect gjorde en god jobb med å senke forventningene mine, men EduQuality burde kanskje ha gjort det samme for familien...

Besos