Da jeg dro til Cordoba med Ingrid dro vi for å lage en liten film og et brev om det å være utvekslingsstudent her i Argentina. Så her har dere det.
Brevet:
Argentina
Det er rart å tenke at det allerede er et halvt år siden jeg
sto på flyplassen og sa farvel til foreldrene mine for et helt år. Jeg har
vokst og opplevd så mye, på så liten tid! Det var ikke før etter en veldig lang
flytur og at jeg landet i Cordoba, Argentina sammen med Ingrid (Stavanger) at
jeg faktisk innså at jeg virkelig skulle på utveksling i et helt år. Vi ble
godt tatt imot med kyss på kinnet, og tilbrakte de neste fire dagen på
forberedelseskurs med EduQuality Argentina. Der var det spanskkurs og innførelse
i den Argentinske kulturen før vi endelig fikk møte familiene! Jeg husker jeg
var så redd for klein stemning, for jeg snakket jo nesten null spansk. Slik var
det ikke. Da vi så hverandre brøt både jeg, vmor og yngste vsøster ut i gråt,
og klemte hverandre flate.
Den første uken gikk kommunikasjonen for det meste ut på
tegn, og veldig dårlig spansk, men sakte og sikkert har jeg lært. Jeg har
dummet meg ut en hel haug med ganger, og jeg kan vel fortelle den jeg husker
best. I min andre uke her dro jeg for første gang ut på nattklubb, og ville
fortelle kjæresten til en venninne at jeg var varm, så jeg sier ‘’estoy
caliente’’ istedenfor ‘’tengo calor’’. ‘’Estoy caliente’’ betyr rett og slett
‘’jeg er kåt’’, så han lo vanvittig godt uten at jeg forsto hvorfor, og enda
mer når han prøvde å forklare hvorfor... Men ja, vi har alle hatt mye latter av
alle de rare tingene jeg sier. Jeg
snakker nå mere eller mindre flytende spansk (med riktig tonefall og til og med
aksenten fra regionen min, woho), men det er fortsatt stadig ord og uttrykk jeg
ikke forstår, og små grammatikkfeil hender. Alle skryter av hvor fort jeg har
lært, men jeg trodde helt ærlig det kom til å gå fortere etter å ha lest så
mange blogger hvor de sa at de kunne språket etter 2 mnd, slik er det ikke med
noen av oss som kom samtidig hit til Argentina. Ja, etter 2 mnd klarte jeg å si
alt jeg ville, og forsto alt så lenge det ble forklart enkelt nok, og etter det
gikk det jo bare oppover! J
Jeg bor hos familien Cuello som består av mor, far, to søstre
og en bror i en pitte liten by med litt under 3000 innbyggere som heter Villa
Ascasubi. Her lever jeg da livet som gaucha. En gaucha eller gaucho er en
person som lever med de argentinske tradisjonene og kulturen. Det vil si,
istedenfor å oppleve det helt vanlige argentinske by-livet får jeg oppleve alle
de virkelig tradisjonelle tingene. Jeg har vært med på å lage ordentlig
tradisjonell mat, vært med på utallige arrangementer av ‘’doma’’ som er mer eller mindre rodeo med hester,
klassekameratene mine og jeg har hatt loddtrekning med en gris som premie, og
masse andre ting jeg er veldig glad jeg har fått oppleve.
Siden argentinere er så sosiale, hyggelige og åpne har jeg
fått en hel haug med venner. Med dem bruker jeg å drikke mate, se på film, dra
til elva eller bassenget for å sole seg litt, eller bare sitte å snakke. Det
skjer alltid noe, og i helgene bruker vi å dra på utesteder, i 15-års bursdager
eller ha såkalte jente-kvelder hvor vi ser på filmer og snakker om, vel,
jenteting hehe. Argentinere er veldig glade i å feste, og det gjør de med stil
og på helt andre tider! Drar man ut på fest er det vanlig å dra ut rundt kl 3
på natten og komme hjem rundt kl 7 på morgenen. På utestedene er det alltid god
stemning og alle danser, inkludert gutter. De danser annerledes her, og
musikken går mye i cumbia og cuarteto, som har et lite preg av afrikanske
rytmer. Det er en uvant rytme å danse til, så har blitt ledd mye av (ikke på en
slem måte altså), og absolutt alle ville lære meg hvordan å danse. Hvis man
ikke drar på en nattklubb er det ofte 15-års bursdager, som kan sammenlignes
med amerikanernes Sweet 16. Der blir det
delt ut hatter og sprayskum, og er egentlig noe man må oppleve for å forstå
hvor utrolig gøy det er.
Skolesystemet i Argentina er ganske annerledes, f.eks
så går jeg på skolen på ettermiddagen, ca fra 12 til 19. I begynnelsen gjorde
jeg ikke så mye på skolen, prøvde så godt jeg kunne og følge med på det som ble
sagt og lære språket, og etter 2 mnd begynte jeg så vidt med prøver og
innleveringer. Skolen går egentlig veldig bra, får kun 9ere og 10ere og jobber
på nå på lik linje som alle de andre(karakteren gis fra 1-10), men man må
studere enn del. Det legges mer opp til at lekser gjøres på skolen istedenfor
hjemme, noe som ihvertfall gjør det litt lettere meg som trenger mere tid.
Utenom det var det ganske uvandt at jeg måtte bruke uniform, ikke fikk ha på
sminke eller neglelakk, eller bruke mobil. Nå tenker jeg ikke over det lenger,
og trives godt sånn det er.
Greia med Argentinere er at de har en livsglede som jeg aldri
har sett før. De har en måte å være på som får deg til å føle deg velkommen,
som får deg til å åpne deg opp og dele ting som du aldri har delt før. De
aksepterer deg akkurat som du er, og for ikke å snakke om guttene (alt fra 8
åringer til 30 åringer) som plystrer etter deg og roper ting som ‘’mi amor, ‘’
‘hermosa, ’’ ‘’la rubia,’’ ‘’la noruega’’ ‘’mi amor’’ og egentlig alt pent du
kan se for deg. Det er litt uvandt, men
det ting som dette som gjør det umulig å ikke like det Argentinske folket.
Det jeg egentlig prøver å si er at det å være utveksling
student er fantastisk! Det som gjør det enda bedre er å være i Argentina. For å
gi et lite eksempel til, mens jeg skrev store deler av dette brevet lå jeg i en
hengekøye i skyggen, ved siden av et slags kaktus tre, jeg drakk
nasjonaldrikken mate med venner og kjæresten rundt meg, og koste meg med
omtrent 35 grader nå i vakre februar. Jeg er nå over halvveis i oppholdet mitt
her, og når jeg ser tilbake på alt som har skjedd, alt jeg har fått oppleve,
alt jeg har lært, alle vennene jeg har fått og ikke minst kjæresten jeg har så
kan jeg ikke si noe annet enn at dette har vært(og er) den beste tiden i livet
mitt!
Besos
Videoene
Det er vanvittig vanskelig å sitte å snakke sånn, og for å gjøre ting kleinere så har jeg en helt vanvittig berte-stemme her.... Prøve å overse det bare, heheh.
Besos!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar