Tanker og følelser

Jeg innså akkurat at jeg for det meste har skrevet om kun hva jeg har gjort, og ikke hva jeg føler. Vel, nå er det på tide å dumpe lasset på dere.

For det første, herregud som tiden flyr!! Om fire dager er det to mnd siden jeg dro!!!!!!! Det er nesten umulig å forstå at tiden kan gå så fort, det virker nesten som forrige uke jeg satt i bilen på vei fra Cordoba til Villa Ascasubi med min nye familie og ikke kunne si et pip. Jeg er stolt over at jeg har nytt nesten hver eneste dag, og at det ikke er noe jeg angrer på å ikke ha gjort. Det planlegger jeg å forsette med :))))

Jeg er superfornøyd med familien. Jeg skal ikke si at alt er en dans på roser, for det er det ikke. Det å komme inn i en helt ny familie, med helt andre vaner, forventninger, rutiner, normer, regler, og egentlig alt, er veldig vanskelig. Familien tok meg utrolig godt imot, og etter uke 1 følte jeg meg som hjemme. Det var ikke rart å si hjemmet mitt og det er det fortsatt ikke, fordi det føles som hjemmet mitt, eller rettere sagt, det er hjemmet mitt. Det å komme inn i rutinene deres var vanskelig, men jeg har nå klart det, bortsett fra det å stå opp. Reglene jeg har er helt greie, det er uvandt å alltid si hvor jeg er og med hvem jeg er, men jeg forstår så absolutt hvorfor jeg må det. Det eneste som kanskje jeg er uenig i er ikke noen fast regel, men heller når de sier at jeg ikke kan gjøre noe, også gjør de det selv tre sekunder etterpå. Dette er veeeeldig forvirrende og frustrerende, for da begynner jeg alltid å tenke om jeg faktisk forsto det de sa, om det er pga timinga, eller om det er særskilt for meg. Men men.

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg er alltid sliten, og sover mye uten å føle meg opplagt når jeg våkner. Sånn har det vært siden jeg kom hit. Det gjør forsåvidt ikke noe for skolen, for den begynner ikke før på ettermiddagen, men det er veldig kjipt å bruke så mye tid på å sove og alltid være sliten, og at vsøster må vekke meg gjerne flere ganger og ikke får gjort alt hun skal gjøre. Jeg vil jo gjerne hjelpe til i huset før skolen også, og gjerne ha litt fritid. Dette tror jeg er det eneste negative som er, men det er kun en bagatell.
Det at jeg er sliten forstår jeg jo, for det krever utrolig mye å lære språket, og det krever mye energi og konsentrasjon for å henge med i samtaler og å snakke.

Spansken min er mye bedre, jeg forstår for det meste alt så lenge de snakker direkte til meg, og klarer å si alt jeg vil. Dog med mye grammatikkfeil, men ihvertfall i riktig tidsform.
Det jeg kanskje sliter mest med når det gjelder språket er å hører følelser i stemmene. Av og til tror jeg feks de er sur, også ler de plutselig. Veldig forvirrende, men det går seg nok til.

En annen ting er at det er alltid folk rundt meg. Folk her er veldig sosiale, og veldig flinke til å besøke hverandre. Hver eneste dag er det forskjellige folk her, og i begynnelsen var det veldig uvandt. Nå som jeg er vandt til det er det bare hyggelig, og det er nesten sånn at jeg gleder meg til at det kommer fremmede hit, hehe.

Så er det dette med kyssing på kinnet når man møter folk. Det var veldig rart med en gang, men også veldig koselig. Litt awkward moments i begynnelsen da jeg ikke var vandt til det, men nå gjør jeg det automatisk.

Også er det hundene da... Det er som jeg har sagt før mye løshunder her. Jeg har alltid vært glad i hunder, men nå går jeg med konstant dårlig samvittighet når jeg ser en ensom hund som bare vil ha kos, og jeg må overse den. Hvis jeg gir dem oppmerksomhet følger de etter meg overalt, og ja, vil ikke lage en kennel hos familien heller. Også hvis du spiser mat i nærheten av en hund, vel, jeg føler meg som en biff, og det er lite hyggelig egentlig...

Også igår var vertsmoren min kjempe snill å kjøpte en superfin kjole til meg! Utrolig rart hvor fort jeg har blitt glad i deg, og kjenner at jeg allerede gruer meg til å dra...MEN, jeg skal ikke ta sorgene på forskudd, jeg skal nyte nuet.

Tror det var alt jeg hadde på hjertet for nå. Fra nå av skal jeg begynne å skrive en liten kulturforskjell eller noe typisk for byen min, provinsen, eller Argentina generelt på slutten av hvert innlegg, sånn at dere får litt innblikk i hvordan det er her.

Besos