Det var ikke tilfellet da jeg sa hade til bestevennen min Lena igår, for i natt tok hun flyet til Rhodos. Det var rett og slett jævelig, og jeg satt å gråt med hodet på skulderen hennes lenge før jeg ville slippe tak så hun kunne få pakket ferdig. Så det endte med at jeg gikk gråtende fra bilen hennes og hjem, hvor jeg la meg i senga med pappa. DET er det mange år siden jeg har gjort...
Oss i Venezia <3
Idag sa jeg hade til besteforeldrene mine, og onkel og dama hans. Det var trist... Når mormor begynte å gråte så begynte både jeg og mamma å gråte, og jeg kjenner jeg kommer til å savne dem så utrolig mye. Jeg har verdens beste besteforeldre!!!
Nå skal jeg opp å si hade til Petter, Robin og Adrian, som også blir trist. Heldigvis er de ''menn'' så tviler på at det blir noe grining der! haha
God guttene!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar